Vi visste det kom til å komme – Røde Kors har sendt oss en oversikt og avisene skriver om det daglig. Men plutselig lå gatene tomme og ikke en bil var å se. Maoistene startet i går sin tredagers lange streik i hele Nepal.
Situasjonen for ”mannen i gata”
Alle butikker og veier er stengt. Offentlig transport er tatt ut i streik og det er kun Røde Kors, FN og ambulanser som får slippe gjennom veisperringene. Dette fører naturligvis til at de som er avhengige av å reise for å komme seg på jobb eller hjem til jul, blir satt i en vanskelig situasjon – og må ta beina fatt. Skoler er stengt, offentlige kontorer er stengt. Men dama som kommer på døra vår hver morgen kom i dag også. Hun kunne fortelle at de setter opp busser for de som er avhengige av den type inntekt, men hun var usikker på hvordan det blei i morgen.
Over t.h.: Røde Kors-biler og ambulanser var det eneste å se i gatene i dag.
Man skal holde stengt, og de fleste gjorde det, men dama på jørnet serverte likevel te.
Kan'ke overleve uten den daglige dosen chia!Men hun, som alle andre som hadde
"litt åpent" var stadig på vakt og klare for å dra for gardinene og holde "stengt".
Kort om den politiske situasjonen
Det har ikke vært et fungerende parlament i dette landet side vi kom i september. Siden i høst har det vært en politisk dead lock over landet som forsøker å få på plass en grunnlov som etter planen skal være ferdig i mai 2010. Mye tyder på at det kanskje ikke kommer til å skje. Maoistene (UCPN) kjemper for ”civilian supremacy” og har nettopp erklært 13 selvstendige stater i Nepal.
Dagens aviser: Alle annonserer streik og de engelskspråklige avisene er rimelig oppgitte over politikerne.
Søppel i gatene - dette kommer til å hope seg opp over noen dager.
Over alt var det sport og spill i gatene. Her spiller barna fotball på Ring Road,
hovedåren rundt Kathmandu som vanligvis er en 4-5-6 fils vei.
Hva gjør vi?
”Hvorfor sykler dere i dag?!” spør en kollega som kommer to timer for seint på jobb. ”Hæ?” ”De kutter opp dekka på syklene deres hvis de ser dere, altså!” Mange i området vårt syklet tidligere i dag, men i området rundt jobb ser vi ingen, alle går. Heldigvis har vi hamstra litt mat sånn for sikkerhetsskyld for noen dager siden. Jeg håper de fleste andre også har gjort det, streiken har vært varslet for lenge siden og er en del av det offisielle programmet til Maoistene. Vi får smøre oss med tålmodighet og innse at vi nok ikke kommer til å få gjort så mye som vi trodde vis kulle få gjort denne uka, og heller bruke tida på å lese seg opp og forberede flytting og julefeiring.
I 9 måneder skal jeg bo, arbeide, leve, puste, synge og danse Nepal. På denne siden vil jeg fortelle historier fra oppholdet. Jeg skal arbeide for Røde Kors Ungdom i Nepal Røde Kors fra september 2009 til juni 2010.
Ellers om meg: Jeg er 27 år, kommer fra Sandefjord, har bodd mange år i Trondheim og er vedig glad i både sjokolade og kaffe. God skjokolade og heerlig kaffe er vanskelig å finne i Nepal, derfor har jeg lagt en av to sånn mer eller mindre på hylla, men til krisestunder er det gjemt en firkløver og en melkesjokolade med daimbiter på et hemmelig sted.
