I nesten to uker nå har vi vandret rundt i himmelske dufter av curry og kardemomme, blant fargesprakende sarier og hjertlige smil. Nepal er et lite fjelland klemt inne mellom Kina i nord og India i sør, på størrelse med en tredjedel av Norge. Det bor over 26 millioner mennesker her og landet regnes for å være et av verdens fattigste. Nepal er et land med en kompleks sammensetning av mennesker, språk, etniske minoriteter og kaster. Det er mellom 90 og 100 etniske minoriteter i landet og over 100 forskjellige kaster. Landet har en turbulent fortid som har satt preg på dagens humanitære situasjon, for mer inngående om denne bakgrunnen sjekk ut landinfo.no. Vi skal blant annet arbeide med opplæring i Regler i Krig, Hiv/Aids, Human Trafficking og organisasjonsbygging med ungdom i Nepal Røde Kors.
Nepal Røde Kors har tatt varmt i mot oss, og etter et par uker i landet har leve- og væremåtene såvidt begynt å krype under huden min. I Norge har jeg lagt igjen behovet for å bruke venstrehanda som en daglig støtte – fra nå av får høyre klare seg på egenhånd! Jeg har også lagt igjen behovet for å dusje i varmt vann, behovet for å måtte forberede seg til møter og behovet for å planlegge dagen i detalj.
Hver første lørdag i måneden møtes distriktsstyret og sist lørdag var intet unntak. Her ble vi invitert til å presentere oss selv og arbeidsplanen vår. Hvordan distriktet kan få mest mulig ut av vårt arbeid og utnytte at vi skal være her i ni måneder skapte stor debatt. Det er til stor glede for oss at interessen for å følge vårt arbeid nå er satt inn i en konstruktiv plan og vårt arbeid skal være fast sak på hvert månedlige møte. Dette gir ekstra motivasjon for å gjøre en virkelig god innsats. Nå gjenstår bare å møte ungdommene vi skal arbeide med, men som man sier: ”After Dashain!”
PS: Blogginnlegg gjør seg naturlig nok best med bilder, og det finnes mange, men nettilgangen er ikke alltid like medgjørlig her i landet. Derfor: Bilder også "after Dashain!" (Dashain er en festival som kan sammenlignes med vår julefeiring og starter offisielt i dag og varer i ei uke. Mange har valgt å starte den for mange dager siden. Det er en festival der familien og mat er i sentrum.)
